Om

26 år gammel mamma som har alt for mange tanker og meninger.

Jeg har nå jobbet med barn i 9 år, og har alltid vært veldig opptatt av barn. Ikke bare «åå, de er så søte og artige»-opptatt, men sånn skikkelig opptatt. 

Hvordan kan jeg bidra til at dette barnet får en best mulig opplevelse her og nå, og på sikt? Hvordan gjøre barnet trygg på seg selv, og hvordan oppnå tillit? Hva kan jeg gjøre for å veilede barnet gjennom de forskjellige utviklingsstadiene på best mulig måte? Hvordan kan jeg vinkle det jeg sier og gjør for at det skal gagne barnet på best mulig måte? Hva kan jeg gjøre for å møte- og tilfredsstille barnets behov på best mulig måte? Hvilke metoder funker/funker ikke? Og hvorfor? 

Jeg har gleda meg til å få mitt eget lille prosjekt (baby) for å virkelig få teste ut hvordan alle disse meningene og metodene mine funker i praksis, og min kjære samboer og babydaddy må bare henge seg på.

So far so good.